Det var moro å få besøk der dei kunne bruke engelsk-frasene sine! Finfine songopptrednar frå dei ulike aldersgruppene fekk me også =)
Sumoturneringa var over all forventing! Blei nesten litt småhekta! Ei mini-innføring: turneringane varer i 15 dagar; alle brytarane har ein kamp kvar dag. Dei er dela inn i 2 lag; aust og vest, 15 per lag. I tillegg er dei dela inn i "ligaar". I den beste er det berre ein som er god nok no, men alle kjemapr mot alle. Har du fyrst kome deg til den øverste ligaen, men byrjar å tape kampar må du leggje opp. Det er nemleg ikkje mogeleg å rykke ned i ligaane derifrå. Poenget er, som sikkert dei fleste veit, å få ein av dei andre sine kroppsdelar i bakken eller å få motstandaren ut av ringen. Opphøgninga dei kjempar på er ca ein meter høg, slik at av og til tumlar dei utfor der, og er du heldig å sit på 1. rad risikerar du å få 150-200kg sumobrytar oppå deg ;) Nokon av brytarane veg over 250 kg, det er ingenting som heiter vektklasser, men å vera så tung er ikkje alltid ein fordel. Det som var litt pussig var at det i denne erkejapanske nasjonalsporten var opp til fleire utlendingar blandt desse 30 beste me såg. Det er ein del gode i Mongolia, og ein var frå Estland! Pussig. Eg blei rive med av stemninga og enda opp med å kjøpe kjøleskåpmagnet med min favoritt-sumo; Yokozuna Hakuho, verdas beste sumobrytar. Eg måtte sjølvsagt også posere med han ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar